Norad: Nesten alt mislighold avsløres hos lokal partner

– Tilnærmet 100 prosent av varslingssakene som angikk norske ikke-statlige organisasjoner gjaldt de implementerende partnerne, sier seniorrådgiver Louise Digernes i Norads internrevisjon etter å ha gjennomgått listen for årene 2019–2024.

«Implementerende partnere» er de som utfører det norskstøttede bistandsarbeidet i felt overfor ulike målgrupper. Det kan være både lokale og nasjonale organisasjoner i mottakerlandet, men også noen ganger internasjonale organisasjoner som har spesiell ekspertise og erfaringer med land eller tema.

Kvartalsrapportene fra Sentral kontrollenhet i Utenriksdepartementet fra 2024 viser at både Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Norges Røde Kors, Flyktninghjelpen, Redd Barna, Utviklingsfondet, Regnskogfondet, WWF-Norge og flere misjonsorganisasjoner har hatt saker der det er oppdaget mislighold hos lokale partnerorganisasjoner.

«Oppblåste priser og fiktive utgifter»

Blant avtalebruddene som er påpekt av UD og Norad sine kontrollører er blant annet:

Her er Norads krav til kontroll

Norad yter hvert år milliarder av kroner i tislkudd til norske hjelpeorganisasjoners humanitære og langsiktige bistandsarbeid. 

Når tilskudd gis stiller Norad samtidig krav til norske organisasjoner som ønsker å bruke lokale partnere om at de må gjennomføre partnervurderinge.

Organisasjonene er også pålagt å inngå skriftlig avtale med hver lokal partnerorganisasjon. Disse skal inneholde krav til rapportering (inkludert revisjon) og nulltoleranse for økonomiske misligheter.

Basert på en vurdering av risiko og vesentlighet vil Norad også eventuelt vurdere kvaliteten i tilskuddsmottakers partnervurderinger, kontrollere at avtaler møter Norads krav, samt kontrollere hvordan tilskuddsmottaker følger opp lokale partnere, inkludert eventuelle svakheter som er identifisert i organisasjonen.

Forpliktelsene tilskuddsmottaker påtar seg gjennom tilskuddsavtalen gjelder også for lokale partnere. Norad krever at tilskuddsmottakere påser at lokale partnere har den kompetansen som er nødvendig for å følge opp vilkårene i avtalen, og Norad holder tilskuddsmottaker ansvarlig for all bruk av tilskuddet, også aktivitet som skjer hos lokal partner.

Kilde: Norads internrevisjon

«Oppblåste priser og fiktive utgifter», «urettmessig salg av et kjøretøy», skolesekker som forsvant fra et lager, «forfalsket regnskapsdokumentasjon», «underslag», «forfalsking av kjørelogg», «mislighold knyttet til leie av kontorlokaler og reisekostnader», «underslag, bedrageri og dokumentforfalskning», «nepotisme» og «mislighold knyttet til drivstoff». Alle er oppdaget hos lokal partner.

Den samme tendensen viser seg også i Sentral kontrollenhets første kvartalsrapport for 2025, der seks ulike saker med norsk reaksjon og tilbakebetaling har skjedd hos lokale partnere. 

– Hvorfor oppdages så mange av sakene med økonomisk mislighold hos «lokale partnere»?

– Det er naturlig fordi det er hos de lokale partnere prosjektaktivitetene skjer - og hvor prosjektmidlene i hovedsak blir benyttet. Dette er midler som brukes til å betale lønn til lokalt ansatte, kjøp av driftsmidler og andre anskaffelser, utgifter til diett og reiseutgifter, arrangementskostnader osv. Det er disse midlene som oftest blir misbrukt, sier fungerende seksjonssjef i Norads internrevisjon Axel Emil Jønsson. 

– Burde hatt strengere kontroll

– Har norske organisasjoner god nok kontroll med sine partnere? 

– Vi har ikke grunnlag for å hevde at norske organisasjoner mangler god nok kontroll med sine samarbeidspartnere. Men, i saker der det er bekreftet misligheter, er ofte svikt i oppfølging og svakheter i internkontrollen hos lokal partner en av årsakene til at mislighetene kunne skje. 

Ifølge Jønsson kan avvik skje selv om det er etablert et godt kontrollmiljø og en forsvarlig internkontroll.

– I sakene vi har behandlet er vår erfaring at tilskuddsmottaker ikke hadde god nok oppfølging med sine partnere i forkant av misligholdet, og at tilskuddsmottaker burde gjennomført en tettere eller strengere kontroll med organisasjonene de samarbeider med, sier han.

– Klart det skjer juks

Tidligere ambassadør i Zambia og eks-Norad-sjef for støtte til sivilsamfunn Terje Vigtel gjenkjenner mange av de typene økonomisk mislighold som er funnet av Norads kontrollører det siste året.

– Klart det skjer juks. Slik vil det være i fattige samfunn der det finnes mange mennesker i en desperat situasjon. Hvis du er oppvokst under fattige kår på landsbygda, og landsbybeboere rundt deg har gitt støtte til en god utdannelse, så forventes det også at du skal gi noe tilbake, sier Vigtel.

Bistandsveteranen påpeker at det er to hovedmåter å kontrollere at bistandspenger kommer fram.

– Enten sitter du på et kontor og leser dokumenter og budsjetter, eller så drar du ut og faktisk sjekker hva som når fram til de det gjelder. Selv er jeg tilhenger av det siste. I Zambia satte jeg meg i bilen og dro ut for å se rent faktisk hva som skjedde av ting på bakkenivå, i dette tilfellet bistand til skoler. Det ble lagt merke til, og førte til at de som mottok norsk støtte skjerpet seg, sier han. 

2,1 millioner ble krevd tilbake

Om lag 7,7 milliarder kroner ble i 2024 bevilget av Norad og UD til norske hjelpeorganisasjoners langsiktige og humanitære bistandsarbeid. Samme år ble rundt 2,1 millioner kroner krevd tilbakebetalt fra de norske organisasjonene som følge av ulike typer økonomisk mislighold.

Selv om misligholdet som oftest skjer hos partnerne i mottakerland, står de norske organisasjonene ansvarlige for eventuelt misbruk av tilskudd gitt av Norad og UD.

Siden 2007 har Sentral kontrollenhet i Utenriksdepartementet registrert 1717 misligholdssaker og avsluttet 1557, framgår det av kontrollenhetens siste årsrapport. Av de avsluttede sakene er 763 avsluttet med reaksjon, i all hovedsak med krav om tilbakebetaling. Tallene gjelder alle typer bistand.

De 39 sakene – via alle typer partnere – som endte med krav om tilbakebetaling til Norge i fjor beløp seg til rundt 7,9 millioner kroner. Deler av beløpet – til sammen om lag 1 million kroner – ble betalt tilbake til prosjektene, istedenfor til den norske statskassen.

Tilbakebetalingene i fjor – fra saker der norske sivilsamfunnsorganisasjoner er avtalepartnere – tilsvarer ellers kun en fjerdedels promille av den årlige bevilgningen til de samme organisasjonene over bistandsbudsjettet.