Fredsbevarende personell nesten halvert på ti år
Antall internasjonalt personell i multilaterale fredsoperasjoner har falt med over 40 prosent siden 2015, ifølge en ny rapport fra det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI. Økte geopolitiske spenninger og økonomiske utfordringer truer effektiviteten til globale fredsinnsatser.
Publisert
Sist oppdatert
Antallet internasjonalt utplasserte i multilaterale fredsoperasjoner falt med 42 prosent mellom 2015 og 2024, viser ny analyse fra Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI).
Ved utgangen av 2024 var 94 451 personer utplassert i 57 operasjoner – ned fra 161 509 i 2015. Nedgangen skjer til tross for at antallet aktive operasjoner har holdt seg relativt stabilt.
– I de senere årene har det blitt betydelig vanskeligere å enes om, iverksette og opprettholde multilaterale fredsoperasjoner – både for FN og for regionale organisasjoner som Den afrikanske union, sier Dr. Claudia Pfeifer Cruz, seniorforsker i SIPRIs program for fredsoperasjoner og konflikthåndtering.
Økt bruk av private selskaper
Totalt var det 61 multilaterale fredsoperasjoner i 36 land og territorier i 2024, med flest i Afrika sør for Sahara (21), etterfulgt av Europa (19) og Midtøsten og Nord-Afrika (14). Nær 75 prosent av alt utplassert personell befant seg i Afrika sør for Sahara.
FN-operasjonen i Den sentralafrikanske republikk, Minusco, er størst med 17600 tjenestegjørende.
FN-operasjonen i Sør-Sudan, Unmiss, er neste størst med et 16 200 tjenestegjørende personer.
Det siste tiåret har ingen nye store FN-ledede operasjoner blitt satt ut i livet, til tross for økende antall konflikter.
– Hvis samarbeidet om fredsoperasjoner i Sikkerhetsrådet ikke bedres, vil vi sannsynligvis se at stater i økende grad vender seg bort fra FN-støttede løsninger og forsøker å håndtere konflikter på andre måter. Vi ser allerede økt bruk av private militære selskaper og bilaterale avtaler, blant annet i Mosambik og Øst-Kongo, sier Dr. Jaïr van der Lijn, programdirektør ved SIPRI.
Økonomisk krise
Også finansieringen av fredsoperasjoner skaper utfordringer. Forsinkede og manglende innbetalinger, blant annet fra USA og Kina, førte i 2024 til økonomisk krise i FNs fredsbevarende budsjett. Regionale operasjoner ble også rammet – blant annet ble Sør-Afrikas innsats i Mosambik avviklet i juli grunnet pengemangel.
– Økende budsjettpress kan tvinge eksisterende operasjoner til å krympe eller legges ned, mens nye oppdrag risikerer å bli underfinansierte eller ikke bli realisert i det hele tatt, advarer Claudia Pfeifer Cruz.
Flere land som tidligere har bedt om å avslutte FN-operasjoner har også snudd. I Kongo og Somalia ba myndighetene i 2024 om at fredsoperasjoner ble forlenget, grunnet frykt for at væpnede grupper skulle vinne terreng etter FN-tropper trakk seg ut.
– Når operasjoner trekkes tilbake for tidlig, etterlater det et farlig sikkerhetsvakuum hvor væpnede grupper får fotfeste, ofte med alvorlige konsekvenser for sivile, sier Cruz.
SIPRI-rapporten peker også på at de ti største bidragsyterne av militært personell i 2024 alle var fra det globale sør. Nepal, Bangladesh og India toppet listen, etterfulgt av afrikanske land som Rwanda og Uganda.
